Hvordan språket helsepersonell bruker om smerte, påvirker pasienten

Har du noen gang gått ut fra et legekontor eller en behandlingstime og følt deg mer usikker enn da du kom inn? Kanskje har du fått høre at det bare er stress, at du må lære deg å leve med smertene, eller at de ikke finner noe galt med deg.

Når du har hatt smerter lenge, kan det være krevende nok å stå i hverdagen. Du forsøker kanskje å forstå hva som skjer i kroppen, leter etter svar og håper at noen endelig skal kunne forklare hvorfor du har det slik.

I en slik situasjon kan ordene du møter fra helsepersonell, få større betydning enn man kanskje skulle tro. Forklaringene vi får kan påvirke hvordan vi forstår kroppen, hva vi blir redde for, og hvilke muligheter vi tror vi har.

«Vi finner ikke noe galt med deg»

Se for deg at du har hatt smerter i flere måneder eller år. Du har vært hos flere behandlere, kanskje tatt MR eller andre undersøkelser, men ingen har klart å gi deg et tydelig svar. Til slutt får du høre: «Vi finner ikke noe galt med deg.»

Hva sitter du igjen med da? Kanskje begynner du å tvile på deg selv. Du kjenner jo smerten. Den påvirker søvnen din, konsentrasjonen, humøret og muligheten til å gjøre ting du tidligere tok for gitt. Hvordan kan det da ikke være noe galt?

Det er viktig å forstå at det å ikke finne en tydelig årsak til smerte, ikke betyr at smerten ikke er reell.

Undersøkelser kan gi oss viktig informasjon, men de kan ikke alltid forklare hvorfor du har vondt. Noen ganger finnes det en tydelig skade eller sykdom som forklarer plagene. Andre ganger er sammenhengen mer kompleks, og flere faktorer kan bidra.

Hvis vi ikke finner en tydelig forklaring, betyr det heller ikke automatisk at det ikke finnes mer å undersøke, eller at det ikke finnes noe som kan hjelpe. Du fortjener å få forklart hva som faktisk er undersøkt, hva resultatene betyr, og hva som eventuelt kan være neste steg.

«Det er nok bare stress»

Stress kan påvirke smerte. Det samme kan søvnmangel, bekymringer, belastninger i hverdagen og mange andre faktorer. Men det er stor forskjell på å forklare at stress kan påvirke smerte, og å si at smerten bare skyldes stress. Når noen sier at smertene dine bare skyldes stress, kan det oppleves som om de ikke tar deg på alvor. Kanskje begynner du også å lure på om du selv gjør noe feil, eller om du burde klare å slappe mer av.

Smerte er ikke noe du velger å kjenne på. Du kan ikke nødvendigvis tenke deg ut av den, og du er ikke skyld i at du har vondt.

Samtidig vet vi at smerte ikke alltid er et direkte mål på hvor mye vev som er skadet. Smerte oppstår gjennom samspillet mellom signaler fra kroppen, nervesystemets bearbeiding av disse signalene og situasjonen du befinner deg i.

Når du har hatt smerter lenge, kan nervesystemet i noen tilfeller bli mer følsomt og reagere sterkere på signaler enn tidligere. Da kan smerte vedvare selv om en opprinnelig skade har grodd, eller uten at man finner en tydelig vevsskade som forklarer intensiteten.

Dette betyr ikke at alle langvarige smerter skyldes et overfølsomt nervesystem. Det betyr at vi trenger å være åpne for flere mulige forklaringer, i stedet for å konkludere for raskt. Du fortjener å bli møtt med nysgjerrighet, ikke med en forklaring som får deg til å føle at plagene dine blir bagatellisert.

Når forklaringer påvirker hvordan du forstår kroppen din

I klinikken møter jeg jevnlig pasienter som forteller at de har et skjevt bekken, at noe har låst seg, eller at en ryggvirvel har gått ut av stilling. Noen har fått høre dette hos andre behandlere, mens andre beskriver selv kroppen sin på denne måten.

Jeg kan selvfølgelig ikke vite nøyaktig hva som ble sagt i den opprinnelige konsultasjonen, eller hvordan det ble formulert. Det er heller ikke sikkert at pasienten gjengir ordene ordrett. Vi tolker og husker informasjon gjennom vår egen forståelse, og det som var ment som en enkel forklaring, kan bli oppfattet annerledes enn behandleren hadde tenkt.

Likevel synes jeg dette er viktig å reflektere over. Forklaringer på hva som skjer i kroppen, kan gjøre det lettere å forstå hvorfor du har vondt. Det kan til og med føles betryggende å endelig få en konkret forklaring. Men hva skjer hvis du begynner å tro at ryggen din stadig er ute av stilling? At du må være forsiktig med bestemte bevegelser? Eller at ryggen din er for svak til å tåle vanlige aktiviteter?

For mange fører det til at de tror de må passe mer på. De beveger seg forsiktigere, unngår enkelte aktiviteter og blir mer oppmerksom på hver minste følelse i kroppen. Etter hvert kan de sitte igjen med en opplevelse av at kroppen er skjør, og at de hele tiden må gjøre ting riktig for ikke å forverre situasjonen.

Dette betyr ikke at kroppens stilling, funksjon eller strukturelle forhold aldri kan ha betydning for smerte. Det betyr heller ikke at manuelle behandlingsteknikker ikke kan være nyttige. Det handler om hvordan vi forklarer det vi finner, og om vi er bevisste på hvilke konsekvenser forklaringene kan få. 

Kroppen din trenger ikke å være perfekt symmetrisk for å være sterk, bevegelig og funksjonell.

Når et funn blir en forklaring på all smerte

Tenk deg at du tar MR av ryggen og får beskjed om at du har en prolaps. Det kan være et viktig funn, og i noen tilfeller kan en prolaps forklare både smerter og andre symptomer. Samtidig gir ikke alle prolapser symptom, og et MR-funn forteller ikke nødvendigvis hele historien om hvorfor du har vondt.

Hvis du sitter igjen med en forståelse av at ryggen er skadet og skjør, kan du begynne å bli redd for å bøye deg, løfte eller belaste den. Kanskje unngår du etter hvert bevegelser du tidligere gjorde uten å tenke over det, fordi du er redd for å forverre skaden. Derfor er det viktig at funn forklares i sammenheng med symptomene dine, undersøkelsen og den samlede situasjonen din.

Et funn skal ikke bagatelliseres, men det bør heller ikke automatisk bli en forklaring på alle plagene dine eller et tegn på at kroppen ikke tåler belastning. Det er forskjell på å vite at du har et strukturelt funn, og å vite hvilken betydning det har for smertene dine og funksjonen din.

«Du må lære deg å leve med det»

Dette er kanskje en av de vanskeligste beskjedene å få når du har hatt smerter lenge. Du har kanskje allerede brukt mye tid, penger og energi på å finne en løsning. Du har prøvd behandlinger, øvelser, medisiner eller livsstilsendringer. Du har kanskje gjort alt du har fått beskjed om, uten å oppleve den bedringen du håpet på.

Når du da får høre at du må lære deg å leve med smertene, kan det føles som om døren lukkes. Men det er forskjell på å akseptere at vi ikke har alle svarene akkurat nå, og å konkludere med at ingenting kan endres. Vi kan ikke love at alle smerter vil forsvinne, og vi vet ikke alltid hvordan smertene vil utvikle seg over tid. Noen ganger skyldes smerte en underliggende sykdom eller skade som krever spesifikk behandling. Andre ganger vedvarer smertene uten at vi finner én tydelig årsak som forklarer dem fullt ut.

Det betyr ikke at det ikke finnes flere muligheter å utforske. Det kan handle om å undersøke om det finnes andre faktorer som bidrar til smertene, tilpasse belastningen, få bedre støtte i hverdagen eller utforske andre måter å forstå det som skjer i kroppen på.

For noen med langvarige smerter kan det være relevant å arbeide med hvordan nervesystemet bearbeider og reagerer på signaler fra kroppen.

Det finnes ingen enkelt tilnærming som passer for alle, og vi kan ikke garantere et bestemt resultat. Men selv når vi ikke har alle svarene, kan det være mulig å finne nye måter å håndtere smertene på, bedre funksjonen og få mer rom for det som er viktig i livet.

Du skal slippe å måtte bevise at du har vondt

Når undersøkelser ikke gir tydelige svar, eller når smertene ikke passer med det man forventer å finne, kan det være lett å føle seg alene.

Kanskje har du begynt å nedtone plagene dine når du snakker med andre. Kanskje føler du at du må forklare og forsvare hvorfor du fortsatt har vondt. Eller kanskje har du sluttet å fortelle hvordan du egentlig har det, fordi du er redd for ikke å bli trodd. Det er en tung situasjon å stå i.

Du trenger ikke å ha en synlig skade for at smerten din skal være reell. Du trenger heller ikke å finne den perfekte forklaringen for å fortjene hjelp. Det er helsepersonellets oppgave å lytte, undersøke det som er relevant, forklare hva de finner, og være ærlige om det de ikke vet. Hvis det er behov for videre undersøkelser eller en annen vurdering, bør dette også tas på alvor.

Og hvis du ikke føler deg forstått, er det lov å stille spørsmål. Du kan be om at noe forklares på en annen måte, spørre hva en undersøkelse faktisk forteller, eller be om å få diskutere veien videre. Du skal ikke måtte velge mellom å stole på din egen opplevelse og å lytte til fagpersoner. Det bør være rom for begge deler.

Ordene kan åpne for nye muligheter

Det finnes situasjoner der det er viktig å være tydelig på hva som er galt, hvilke begrensninger som gjelder, og hva som må undersøkes videre, men det finnes også situasjoner der vi må tåle å si at vi ikke vet. Der vi må være forsiktige med å presentere en mulig forklaring som en sikker sannhet.

For deg som har smerter, kan det være verdifullt å få en forklaring som både tar plagene dine på alvor og gir rom for at situasjonen kan endre seg. Du fortjener en forståelse av smertene dine som er faglig forsvarlig, som tar hele situasjonen din på alvor, og som ikke skaper unødvendig frykt eller tar fra deg håpet.